BRONSELAGET

Med et redusert mannskap i forhold til fjoråret var det vel få som trodde vi skulle nå helt til topps i årets Supportercup, men det var nettopp det som holdt på å skje. Men som i fjor, måtte vi gi tapt for Wimbledon, denne gang på straffesparkkonkurranse i semifinalen.

Vi startet turneringen mot Macclesfield, en kamp som vi dominerte og som vi til slutt vant 5-0 etter to mål av Tommy Stefanac, og ett hver av Veli, Petar og Jostein Basma. I neste kamp ventet Arsenals andrelag, også her ble det en enkel seier med 3-0 etter mål av Veli, Geirulv Foss og Tommy. Og dermed var vi faktisk klare for sluttspillet ettersom Everton trakk sitt lag, og dermed fikk vi walk-over i tredje kamp! Forrige sesong hadde vi en stor stall, og hele 14 spillere deltok! I år var det heller tynt i rekkene, og kun 10 spillere totalt spilte kamper, hvorav to av disse kun var med i de to første kampene. Dermed satt vi altså igjen med en reserve i sluttspillet!

I 8-delsfinalen ventet et Chelsea-lag som vi knuste hele 10-0 i fjor. Etter en litt treg start kom Wolves-maskineriet i gang, og da dommeren blåste av stod det 5-0 i målprotokollen, i vår favør selvsagt. Evigunge Trond "Børs" Bergli viste sine målegenskaper og nettet to ganger, Petar scoret ett og undertegnede scoret ett, mens Jostein Basma satte inn det siste.

- Grunnspill
Macclesfield 5-0
2 Tommy, Veli, Petar og Jostein

Arsenal II 3-0
Veli, Geir, Tommy

Everton 2-0
walk over

- Sluttspill
8-delsfinale
Chelsea 5-0
2 Trond, Petar, Veli og Jostein

Kvartfinale
Birmingham 2-0
Veli, Geir

Semifinale
Wimbledon 1-1 (4-5str)
Tommy

Bronsefinale Nott. Forest 4-2(kun str)

Etter den seieren begynte vi virkelig å få troen på at vi kunne nå til topps, skulle det endelig bli vår til å vinne? I kvart'en ventet i allefall et skikkelig Midlandsoppgjør, med "bluesnosene" fra Birmingham! Det ble en jevn start før Veli ga Ulvene ledelsen. Etter scoringen og feiringen "knakk" imidlertid Veli sammen, og måtte tilbringe resten av turneringen (og den neste uken i sengen) på sidelinjen med vond rygg. Dermed var i den prekære situasjonen at vi var uten reserver i sluttspillet! Geirulv øket på til 2-0 like før slutt, og vi var klare for semifinalen for første gang siden 1993!!!

I semi'n ventet Wimbledon, laget som ufortjent slo oss ut i fjor! Som ventet hadde vi hele spillet, og presset og presset på. Men det var ikke lett å score på et Wimbledon som hadde alle mann i forsvar. Ett og et halvt minutt før slutt scoret imidlertid Tommy, og dermed trodde vi det var avgjort. Men plutselig var alle våre spillere i angrep, og Wimbledon kunne enkelt utligne bare noen sekunder før slutt (hørtes det kjent ut??)! Dermed var det duket for straffesparkkonkurranse som Wimbledon vant 5-4.

I bronsefinalen ble lagene enige om å kun avholde straffesparkkonkurranse ettersom både våre og Nottingham Forests spillere var slitne. Her vant vi 4-2, og sikret oss dermed vår tredje bronsemedalje i denne gjeve turneringen. Gullet lar tydeligvis fortsatt vente på seg…. Wimbledon vant for øvrig turneringen. Vil med dette takke spillerne som deltok: Tommy Stefanac, Øystein "Oakes" Thoresen, Odd-Helge "Goxy", Trond "Børs", Jostein Basma, Geirulv Foss, Ivar Johannessen (2 kamper), Pål Eriksen (1 kamp), og i tillegg deltok altså undertegnede. På sidelinjen hadde vi pubgjengerne Mårten Wilberg og Jon "Bonden" Groven. Men NESTE år går vi til topps....

Av Veli Rnkovic (TW 4-99/00)